Når oldebarna gjerne vil høre mer, - om «gamle dager» - så får en vel prøve å skrive ei bok til. Der den første boka sluttet, ble det fortalt at Edith, Harald og jeg, skulle begynne i første klasse. I denne boka starter endelig skolegangen, og vi blir kjent med barn fra andre steder.

.Kan de siste par årene før krigen duge, - som «gamle dager»? Fra denne tiden, kan det i hvert fall være mye å trekke frem, - som setter fantasien i sving. Mange tankevekkende forskjeller, fra vårt dagligliv, er tatt med.

.I store deler av landet vårt, hadde folk flest, hverken radio, hjemmetelefon, eller privatbil. Og på landsbygda i Nord-Norge, var det ikke lagt inn strøm.

.Det var også veldig få veier i Nord-Norge. På landet måtte en bruke båt, for å besøke folk i nærheten. Og byfolk måtte ofte gå veldig langt, når de ville besøke andre byfolk. Det var ikke mange busser, og de gikk ikke i alle retninger. Men alt dette var folk vant med, så jeg tror ikke de klaget.

.Selv om personer og miljø, binder de to bøkene sammen, så kan de leses hver for seg.