"Hvis filosofi er poesi, og verden noe vi oppfatter, blir sannheten da et spørsmål om å synge penest?"

Slik innledes "Om sannheter og andre Røverhistorier", der bokens budskap fremstilles i møtet mellom fiksjon og virkelighet. For hvis gårsdagens sannhet har blitt dagens eventyr, hvor vil vi befinne oss i morgen? Og hvis den tradisjonelt maskuline fornuft er en upålitelig følgesvenn, hvilket rom vinner de tradisjonelt feminine følelser for vår oppfatning av sannhet?

Godt hjulpet av en jobbsøker som ikke ønsker jobben, samt en filosoferende ugle og en selvsikker prest, inviteres leseren inn i en dypere betraktning av argumentets natur og sannhetens vesen. Hvilke muligheter og begrensninger tilbys individet i møtet med vitenskapen? Hvilken sammenheng er det mellom logikk, språk, kunnskap og følelser? Hvordan produseres sannheter, og hvordan kan et argument være fritt og samtidig fanget?

Og ikke minst, er det egentlig noe som hindrer denne boken i å være noe annet enn en ny røverhistorie?