Her er samlet tjue fortellinger under tittelen «Utmarkshistorier». Historiene er enkeltstående; den ene henger ikke direkte sammen med neste, og så videre. De er satt opp i tre avdelinger, uten skarpe avgrensinger. De første syv er historier med handling fra virkelighetens gråsone. De neste seks er utmarkshistorier i ordets klassiske forstand, mens de siste syv alle bærer erindringens merke, fortalt i det man grovt kan kalle en klassisk fortellertradisjon.

Begrepet utmark er brukt i vid betydning; tittelordet er ment å favne forhold der vi ikke har full kontroll over begivenhetene eller si maktene i tilværelsen. Utmarkene finnes også i storbyens jungel, . ikke bare til skogs.

Felles for alle historiene er at de er skrevet temmelig rett på sak. De har alle i seg spenningens moment, og de er alle (riktignok i varierende grad) gitt mystikkens preg.

Ikke alt skal forklares; visse hendelser får stå på de ben de er gitt her på jorden . uten videre dikkedarer.