«Det som ikke dreper deg, gir deg posttraumatiskstresslidelse» baseres på skildringer, hendelser

og observasjoner fra forfatterens eget liv. Diktene er skrevet fra tidlige tenår og gjennom voksenlivet fram til nå. En barndom og et voksenliv preget av udiagnostisert ADHD og en bipolar lidelse som har tatt fullstendig overhånd i perioder. Følelsen av utenforskap og altfor mange timer på psykiatrisk sengepost.

Diktene tar oss med til de helt banale tingene og over

til det dypeste alvor. Skrevet i ulike sinnstilstander og forskjellige epoker av livet. Med selvransakelse, selvironi

og sarkasme blottlegges det mest skambelagte.

Hvordan håndtere eget ønske om å dø når

man har matpakker å smøre og fotball-

treninger å stille på?

en Spiderman-matboks i en blå skolesekk

en tanke om å avslutte livet mitt

mange kyss og tusen klemmer

til den vakreste som finnes

han sykler så glad og så fornøyd

en ny skoledag venter

en tåre nedover mitt kinn

for deg på sykkelen med blå skolesekk

skal jeg klare mange år til