«Et øyemenneske» handler om en tysk kunstner, som kom til Norge første gang i 1925 og forelsket seg i den norske naturen. I 1931 kom han tilbake og han giftet seg med en norsk kvinne. Han elsket livet, men så kom krigen, og han ble jaget ned i skyttergravene, fordi han valgte å leve. Boka er blant annet basert på brevene fra Østfronten. Hans evne til å overleve gjennom sin dyktighet til å tegne, og til aldri å gi opp, fasinerte meg. At han tross all motgang i livet, aldri sluttet å tro på kjærligheten, og aldri sluttet å se det vakre. Dette er Inger Derlicks første bok. Hun har jobbet med teater, film, ballett og show som kostymedesigner. Research har vært en stor del av denne jobben, noe hun har hatt god bruk for i arbeidet med denne boka. Hannes Derlick var en betydelig kunstner av sin tid, som ble frarøvet så mye på grunn av krigen. Han fortjener å bli løftet litt ut av glemselen. Både hans kunstnerliv, hans krigshistorie og hans kjærlighet til Edith har inspirert hans svigerdatter til å skrive boka om «Øyemennesket Hannes Derlick.»