Vi møter to generasjoner, Maja og Maria gjennom ærlige og noen ganger brutalt såre øyeblikk.
Romanen reiser spørsmål om hva det vil si å leve autentisk.

Utdrag fra boken::
«Nei, det gjør bare vondt. Du er jo ikke virkelig her», svarer jeg.
Han sender et spørsmålstegn tilbake.
Jeg svarer ikke.
Det går en lang time. Jeg må holde meg fast i senga for ikke å gå ned til han. Kenneth er i
samme hus som meg. Det er siste sjanse til å si noe til han. Siste sjanse for resten av livet.
Jeg må gå ned og snakke med han.
Jeg klarer ikke dette.
Jeg er skapt for å leve her i verden uten hud, skapt for å få slag på slag. Jeg strammer meg opp og
går ned.

Dette er første roman av to. I oppfølgeren «Så lenge jeg puster», får mennene ordet. Begge
bøkene kan leses uavhengig av hverandre.