Eskil kjører så fort han tør gjennom den namibiske natta. Han skal se til Tellef som brått har havnet på sykehus i Windhoek. - Hvor ille er det med deg? Det så ikke bra ut ... Ditt surrehue - også nå når vi endelig var i gang med no' ordentlig bra! Tellef, den velmenende, særdeles risiko-villige karen, hadde villet så mye - villet for mye på vegne av de foreldreløse barna på gården til Sukana. - Aldri no'n mellomting med deg, tenker Eskil. - Og så på direkten på det toskete reality-programmet! Ungene ble jo vettskremt.

Omandaha, mannen som hadde fortalt Eskil om «Barne hjemmet» og oppveksten sin der, sitter intetanende og tar seg en øl i Oslo. Han smiler når det dukker opp minner om hvordan han hadde blitt kjent med den - for anledningen - forvirra fyren på et fuktig nachspiel.

Anna ligger søvnløs og tenker på denne fyren - Eskil - ungdoms-kjæresten hun plutselig hadde truffet igjen. De to hadde hatt det ordentlig fint sammen - denne gangen også. Eskil hadde endelig fått vite at Anna var adoptert. Hun hadde også fortalt om tapet av foreldrene - om hvordan de hadde forsvunnet i forbindelse med statskuppet i Chile i '73.

Denne romanen handler blant annet om sterke viljer, vennskap, oppfylte og uopp fylte livsdrømmer, viktige, tilfeldige møter, kjærlighet, makt og avmakt.