Kristmann Guðmundsson (1901–1983) var i mellomkrigstiden ved siden av Gunnar Gunnarsson Islands internasjonalt mest kjente forfatter, med oversettelser til minst tyve språk. I denne perioden skrev han hovedsakelig på norsk – hans foretrukne litteraturspråk under oppholdene i Norge og Danmark mellom 1924 og 1939. Kristmann var drevet av en lidenskapelig for-telletrang – fra ungdomsårene på Island, preget av fattigdom, usikkerhet og sykdom, til han i løpet av forbløffende kort tid etablerte seg som suksessforfatter i Norge. Han skrev om kjærlighetens kraft, begjærets kompleksitet og menneskets mørkere sider, undertiden inspirert av egne livserfaringer. Grensene mellom fakta og fiksjon er derfor stundom flytende i fortellingene, karakterisert av moralske dilemmaer og ladet sanselighet. Han unnlot ikke å utfordre etablerte normer og vakte både begeistring og betenkelighet: For enkelte fremstod han som en modig sannhetssøker, for andre som en kontroversiell provokatør. Nettopp denne dynamikken bidro til å sikre ham en stor og trofast leserkrets.

Oskar Vistdal (f. 1953) forhenværende lektor ved Islands universitet.