Tålmodig som en etterretningsroman;
Sint som en varslerhistorie;
Og ubehagelig nær det som faktisk skjer.

Da den norske gravejournalisten Sara Moen får tilgang til dokumenter ingen trodde skulle bli offentlig kjent, avdekker hun sporene etter et internasjonalt nettverk av makt, etterretning, kompromittering og taushet. Sporene leder fra Oslo-prosessens bakrom via Tel Aviv, London og Moskva – helt inn mot maktens korridorer i Washington.

Jo dypere hun graver, desto tydeligere blir det at fortiden ikke er over. Nettverket lever videre, og de som har mest å tape, har både makt og ressurser til å sørge for at sannheten aldri kommer frem.

Inspirert av dokumenter som fortsatt offentliggjøres, beveger Lysbrytningen seg i grenselandet mellom fakta og fiksjon.
Alle navn er fiktive. Mønstrene er gjenkjennelige.

Dette er en thriller om hvordan makt bygges, hvordan mennesker lar seg kompromittere, og hvordan lojalitet, frykt og taushet kan forme beslutninger med konsekvenser langt utover de som tar dem. Hva betyr det for de politiske beslutningene som ble tatt i deres skygge, og som fortsatt tas i dag?

Romanen søker ikke å gi svar. Den insisterer på at spørsmålene må stilles: Hvordan blir det rasjonelt for vanlige mennesker å delta i noe de vet er galt? Hva er forskjellen på de som ikke visste – og de som handlet på det de visste?

Fakta er motstand. Det er også det denne romanen forsøker å være.

Lysbrytningen er en intetelligent, moralsk kompleks, nervepirrende og urovekkende aktuell thriller - en roman som blir sittende i, lenge etter at siste side er lest.

Sannheten trenger et rom der folk faktisk vil sitte.