«... vår Ære og vår Makt / har hvite Seil oss brakt», sang Bjørnstjerne Bjørnson i 1885. Sangen var en lovprisning av den norske sjømann og uttrykk for en idealistisk og romantisk oppfatning av sjømannen og sjølivet. Det er liten grunn til å tro at norske sjømenn har oppfattet sitt slitsomme yrke som en nasjonal plikt, idealistisk motivert. Hos Martin fra Tvedestrand finnes ikke spor av en slik holdning. For ham gjaldt det å tjene penger, slik at han og familien der hjemme kunne ha
nok å leve av.

Denne boken bygger på Martin Berntsens (1856–1939) egne opptegnelser og håndskrevne erindringer om livet på sjøen fra 1872 og flere tiår fremover. Han forteller om et hardt og farefylt liv, preget av savn og lengsel etter kone og barn hjemme i Tvedestrand. Dette var så visst ingen idyll. På 1890-tallet gikk han i land. Han ville prøve å forsørge familien ved arbeid på hjemstedet. Det viste seg umulig på grunn av økonomisk krise og tunge nedgangstider. Utveien ble å reise til USA og søke lykken på det amerikanske arbeidsmarkedet. Det ble ikke lett.

Martin Berntsens håndskrevne erindringer er en unik kilde til kunnskap om og forståelse av småkårsfolkets livsvilkår under seilskutetiden på 1800-tallet. I denne boken blir Martins liv satt
inn i enbredere sosial og økonomisk sammenheng.

Forfatteren, Bernt Torvild Oftestad, er et av Martins barnebarn. Født etter hans død traff han aldri sin morfar. I tillegg til Martins egen tekst har forfatteren også hatt nytte av muntlige familietradisjoner.