I denne boka er jeg igjen på reisefot. Først på Finnmarksvidda, og noen uker senere i Paris. Begge disse stedene hadde jeg besøkt tidligere, og nå ville jeg prøve å få kontakt med noen av dem jeg hadde blitt kjent med forrige gang jeg ferierte der. På Finnmarksvidda fant jeg ikke de jeg lette etter, men sammen med andre «turister», helt fremmede mennesker med andre væremåter, ble det mange nye opplevelser.

I Paris bodde jeg ca. ett år. Og da måtte jeg jo tjene penger. Løsningen ble å jobbe som au pair. Det var greit nok. Men, litt spesielle opplevelser kom, på rekke og rad. Når en reiser alene ut i verden, til ukjente land og folk, må en godta at levereglene der kan være helt annerledes enn der en kommer fra. Og en må lære seg å håndtere – på riktig måte- ethvert problem som oppstår. En må greie å styre unna mange slags vanskeligheter.

Denne boka handler om mye av detter, og når en til slutt skal hjem igjen, er det godt å ha forelde, annen familie og venner som kan komme til unnsetning.

Forfatteren reiste hjemmefra som 18-åring. Hun tilbrakte nesten 10 år på reise før hun giftet seg og bosatte seg i Oslo, der hun jobbet som regnskapsfører. Hun har også bodd i Iran og Kenya, og har to barn og fire barnebarn.