"Sjelesorgen springer ... ut av forestillingen om kirken som Guds folk, et folk som er klar over at alle mennesker lever sitt liv i spenningen mellom Guds "allerede nå" og hans "ennå ikke". Sjelesorgens store utfordring og oppgave er dermed å arbeide for at mennesker skal leve et liv som tar begge disse aspektene på alvor. Sjelesorgen utøves med det for øyet at mennesker på en og samme tid skal leve midt i verden som Guds gode forvaltere og barn og samtidig holde fast på forestillingen om at Gud har noe annet og mer i vente. Det handler om å være helt og fullt stede uten å gro fast... Selv om sjelesorgens rom er åpent for alle mennesker - uten hensyn til trosmessig status eller tilhørighet -, er det allikevel dette folket som utgjør den kjernen som sjelesorgen springer ut av og peker tilbake på. Det er Guds folk som et kultisk fellesskap som utgjør sjelesorgens forankring religiøst sett - uansett hvor sjelesorgen i hvert enkelt tilfelle utøves". Anders Bergem (1940 -) er utdannet teolog og har arbeidet som menighets- og sykehusprest, blant annet ved Dikemark sykehus. Han har dessuten vært ansatt i en ettårig utdanningsstilling i sjelesorg ved Modum Bad (1978-1979) og ved Lovisenberg diakonale sykehus (1989-1990). Fra 1984 og fram til han i 2005 ble pensjonist, arbeidet han ved Diakonhjemmet Høgskole, de siste årene som førstelektor i praktisk teologi, med særlig ansvar for undervisningen i sjelesorg. Han har tatt videreutdanning i sjelesorg, og i 1993 ble han godkjent pastoralklinisk veileder i sjelesorg (PKU). Bergem var i mange år medlem av Presteforeningens fagråd for sjelesorg, og han har dessuten vært med i styret for Institutt for Sjelesorg. For tiden er han med i rådgivende utvalg for Tidsskrift for Sjelesorg. Han har skrevet flere bøker.