En politisk karriere kan dannes og utvikles på mange måter. Veien blir til mens en går. Slik vil det nok være for de fleste som har vandret inn bak murene på Løvebakken I beste fall har de kommet ut igjen etter noen år. Mer eller mindre skadeskutt. Jeg har forsøkt å gi et bilde av det jeg erfarte både på åpen scene og noe bak i kulissene. Jeg har også forsøkt å beskrive noe av de utfordringer en som Stortingsrepresentant møter, enten det er i valgdistriktet, i komitearbeidet eller i internasjonalt parlamentarisk arbeide. Det er mange som sliter med å tilpasse seg den arbeidsrytme, eller mangel på sådan som skal til for å finne balansen og de rette prioriteringer. Stortingslivet er regelstyrt med sine mange skrevne og uskrevne krav. Det er ikke sikkert at du bare finner støtte fra dine egne partifeller. Det er mange som gjerne vil helt til topps. Da hender det at noen prøver å etablere seg stående på andres skuldre. En god porsjon med selvironi, kunnskapstilegning og blikk for humor er ikke å forakte i forsøket på å spille på de lag som fører til politisk scoring. En kaffekopp med noen fra andre parti kan skape rom for resultater.

Det har også vært en spennende og utfordrende oppgave å delta i å bygge et nytt parti fra starten av og frem til regjeringsdeltakelse. Jeg har definert meg som lektor under Hagens kateter i denne årelange utviklingen og har fått lære mye som ikke var en del av mitt universitetspensum.

Det er en del av utdanningen for marinbiologer som innebærer dykking og dermed vann over hodet.

Det å ha en slik erfaring kommer godt med da politikere lett tar seg vann over hodet uten å tenke på hva den slags gjøremål kan føre til.